Jeg leser en del lavkarbo-blogger, og har humret litt over andres beskrivelse av hvordan det har vært å leve med lavkarbo når en er hos familie, på ferie, eller bare på kaffebesøk. Jeg trodde at jeg var godt forberedt; Hadde med meg eget brød, nøtter og noen Atkinsbarer for å forsikre meg om at jeg ikke skulle sulte..;-)
Vel, det gikk kanskje ikke helt så knirkefritt som jeg hadde sett for meg...
Frokosten gikk stort sett greit. Brødet mitt ble behørig kommentert, og at det var synd at jeg ikke heller ville ha nystekte rundstykker (loff) men jeg stod på mitt og spiste medbragt. Det så sikkert litt rart ut, at jeg nistuderte innholdsfortegnelsen på alt av pålegg i kjøleskapet, men jeg prøvde å være diskret som mulig, og fant da noe jeg kunne spise, selv om sammensetningen kanskje ikke var helt optimal.
Lunsj ble stort sett spist ute. Min nye "må ha ett eller annet som metter å putte i munnen" favoritt er fra nå av ostepølse med bacon fra bensinstasjon. I papir selvfølgelig. Aner ikke karboinnhold, men da jeg holdt meg mett i mange timer så later jeg som om jeg tror at det ikke er allverdens...Skjer bare i krisetilfeller så pyttsann.;-)
Middag... Her lot jeg som jeg ikke så at det var lett bearnaise. Forsynte meg med bare en liten skvett for syns skyld. Plukket så diskret som mulig ut mais og ananas fra salaten. Forsynte meg med den eneste koteletten med fettrand jeg så. Det sier ikke så mye, for dette var magert kjøtt! Prøvde å smile pent og takke nei hver gang potetfat og ris ble plassert under nesen min, og overså noen litt rare blikk da jeg forklarte at jeg ikke lenger spiser noen av delene. ""Kastet" meg over en flaske med olivenolje jeg fant på kjøkkenet, og helte denne på salaten istedenfor "Thousand Island light" som stod på bordet. Mett ble jeg ihvertfall.. Takk og lov for det...
For så kom den største utfordringen... Dessert og kaffe.
Hjelpes meg, jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle bli så mye styr av å ikke spise kake eller dessert!
Jeg takker nei, og har det helt fint med det. Ingen problem overhodet med å se på at andre spiser is eller bløtkake! Det var de andre som hadde et problem tydeligvis... Det kom noen kommentarer om at det ikke var sunt å bli fanatisk, og enkelte ristet på hodet så det er utrolig at de ikke pådro seg whiplash, over at jeg ikke en gang kunne smake på den nyyydelige bløtkaken... *sukk*
Dag tre kapitulerte jeg. Dro frem en Atkinsbar da vi kom til kaffen. Egentlig totalt unødvendig, for jeg var mett som bare det, men da kunne i det minste de andre se at jeg spiste noe til kaffen. Noe som så ut som sjokolade.. Utrolig nok så hjalp det. Kommentarene stilnet, og de andre forsynte seg med det de hadde lyst på. Fred og fordragelighet senket seg... Utrolig hva en Atkinsbar kan utrette! ;-)
Er dette satt på spissen? Ja, definitivt!;-)
I bunn og grunn er jeg en gjest som vil være minst mulig til bry. Ønsker ikke å lage så mye oppstuss av at jeg har lagt om kostholdet, slik at folk vi besøker skal føle seg "forpliktet" til å handle inn en masse ting de vanligvis ikke bruker, eller lage spesialmat bare til meg.
Det ble en mye større sak ut av dette enn jeg hadde håpet og trodd. Jeg hadde overhodet ikke regnet med at dette med å ikke spise kake eller dessert skulle bli en så stor "greie"! Men, nå har jeg definitivt lært en gang for alle... Det må medbragt til, for at de andre skal kunne nyte sitt kakestykke eller hva det måtte være, med god samvittighet. Haha, vesken min kommer til å bli fylt opp av halvspiste Atkinsbarer! ;-)
Ha en fortsatt god lavkarbo-dag! ♥
Hjertelig hilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar