Teori og praksis....

Så var altså beslutningen tatt; jeg skulle legge om til lavkarbokosthold. Men hvilken retning skal man velge, og hvordan skal man gå frem?

Her har jeg nok brukt en fremgangsmåte som ikke er helt å anbefale. Jeg droppet å kjøpe inn bøker om de forskjellige alternativene, og satset istedet på å lese meg til det meste på nettet.

Jeg droppet også fort tanken på å skulle måle og veie alt jeg spiste i begynnelsen. Dette er jo noe jeg har tenkt å leve med i lang tid, og jo mere styr det blir, desto fortere blir jeg frustrert og gir opp. Ikke akkurat noe karaktertrekk jeg er stolt av, men så ærlig får jeg vel bare være.

Innholdsfortegnelser på alt av matvarer i kjøkkenskapene ble nistudert. Alt som inneholdt mer enn 5 kh gikk rett i søpla. Noe med tungt hjerte må jeg innrømme. Så var den fastsatte datoen kommet, og det var bare å sette i gang... Men hva skjer?? Jeg sprekker likegodt første dagen, for i kjøleskapet befant deg seg nemlig pizzarester fra helgen.. Angst! Etter den fadesen så klarte jeg å holde meg i skinnet.

Jeg hadde lest mye om hvor slapp og dårlig man kunne komme til å føle seg den første uken, men til min store overraskelse var jeg sprekkferdig av energi de første dagene. Huset mitt har aldri vært så rent noensinne der jeg fløy rundt som den hvite tornadoen med vaskebøtte og støvklut...

På dag 3 kom smellen... Hodepine, vondt i magen, kvalm, sliten. Fyttirakkern, det var ikke gøy! Men gradvis forsvant den ene "vondten" etter den andre. Magen var riktignok i ulage en ukes tid, men det gikk seg til det og. Jeg hadde egentlig forventet meg et vanvittig søtsug. Har aldri vært noen godtemums, men sjokolade har jeg hatt problemer med å styre unna. Merkelig nok kom søtsuget aldri! Jeg unnet meg et lite glass med Pepsi-Max av og til, men opplevde etterhvert at det ikke smakte noe godt lenger. Ble kvalm av den kunstige smaken. Det hadde jeg aldri trodd, så mye Pepsi-Max som jeg har tyllet i meg i løpet av årene...

Nå er det likevel ikke til å stikke under en stol at lavkarbo byr på en del utfordringer i startfasen. Særlig hvis du satser på å være i ketose en periode slik jeg gjorde.
Jeg skrev ut en masse oppskrifter fra nettet til å begynne med, og prøvde å planlegge måltidene på forhånd, slik at jeg ikke skulle falle for fristelsen til å jukse...
Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg hadde egg, bacon og koteletter til langt oppi halsen.
Egg og bacon, eller bare egg for den sakens skyld får jeg bare ikke ned om morgenen.
Jeg er heller ikke fan av bearnaise, eller andre helfete sauser. Definitivt ikke til frokost, men synes ikke noe særlig om det til middag heller. Delvis skyldes det vel  indoktrinering fra gammelt av, mot alt som er fett i kostholdet, så jeg regner med at det også er snakk om en gradvis tilvenningprosess.

Gradvis begynner jeg å finne frem til det kostholdet som passer best for meg. Jeg prøver å være nøye på å tenke sammensetning av fett, karbohydrater og proteiner i hvert måltid, og for å være sikker på at jeg ikke får i meg for lite fett har jeg bla gått til innkjøp av Cocosa.

Men, har det gitt noen resultater? Vel, jeg var jo så knallhard i begynnelsen å at dette skulle være en livsstilsendring, ikke noen diett! Her skulle det tenkes langsiktig og ikke fokuseres på kortsiktige resultater. Måling og veiing var uaktuelt...
Etter 2 uker kapitulerte jeg og fant frem målebåndet, og etter 3 uker kjøpte jeg ketostix på apoteket for å sjekke om egenkomponert lavkarbo ala LilleMa var riktig vei å gå.
Jeg har jo merket at buksene sitter løsere, men jeg er nesten sjokkert over hvor godt det faktisk har fungert... Fra jeg målte første gang har jeg mistet 9 cm  rundt midjen! Hva jeg veier har jeg fortsatt ingen ide om, for så dypt nekter jeg å synke..*ler*

Nå er det jo de medisinske resultatene som allikevel er det viktigste for meg. Jeg merker godt at jeg har fått mere energi, men det er et godt stykke igjen til jeg fyker rundt som en hvit tornado i det daglige. Blodsukkeret har stabilisert seg, men dessverre er jeg ikke blant dem som har kunnet kaste Metforminen etter et par dager. Jeg er utrolig spent på hvordan prøvene mine kommer til å se ut etterhvert!

Det var litt om min første spede begynnelse på lavkarbo. Fra nå av vil jeg skrive mer om hva jeg spiser i det daglige, legge ut noen oppskrifter, og fortelle videre om hvordan det går i det store og hele.

Et kapittel for seg selv er dette med å komme i gang med trening.. *sukk* Jeg vet at jeg burde.. Jeg vet at jeg må.. Men hittil har det nå stort sett bare blitt med tanken. Dette kommer det garantert også mere om. Er bare nødt til å skjerpe meg slik at det ikke blir en føljetong ala "Dagens dårlige unnskyldning LilleMa har for hvorfor hun ikke har trent.." ;-)  

Ligge under den her feks... DET er unnskyldningen sin det! :-)


                    

  
                                                                     


                                                                          ♥ 



Hjertelig hilsen