7. aug. 2010

Har du dessertmage?

Jeg nedstammer fra slekten Glupsk... Iallefall når det kommer til desserter og kake.

Så lenge jeg kan huske, så har kake, sjokolade og dessert blitt nøye utporsjonert. "Hvor mange er det til hver?" har ikke vært noe uvanlig spørsmål når noe godt har blitt satt frem på bordet.

Nå høres vi kanskje mere ut som slekten Gjerrigknark enn Glupsk, men hele utporsjonerings-ritualet har vist seg å være helt nødvendig. Når en haug av sultne ulver (skulle man ihvertfall tro) kaster seg over godteskål, kake, fruktfat eller hva det nå måtte være - og etter få minutter er det bare smuler igjen. Ingen slutter å spise før det er tomt, og å spare litt til i morgen skjønner vi ikke betydningen av. ;-)

En skulle kanskje tro at familienavnet vårt er Volvo, men det er langt i fra alle som er i stand til å rulle for egne hjul.;-) Noen er tykke, andre er tynne, og noen er midt i mellom, men denne forbaskede sukkerhungeren har vi tydeligvis til felles.  Men det var en digresjon :-)

Om det er genetisk eller hva, det skal ikke jeg prøve å ta noen stilling til her, men så langt tilbake som jeg kan huske så har dette med dessert og kake vært et høydepunkt. Uansett hvor mett man er så er det alltid, og da mener jeg alltid plass til noe søtt etterpå. Jeg husker fremdeles da jeg var liten, og syntes at en inngiftet onkel var rar siden han rett og slett ikke orket dessert etter middag. Ikke orke? Hvordan i all verden var det mulig??

Selvfølgelig blir man etterhvert stor nok til å skjønne at vanlig høflighet tilsier at man legger bånd på glupskheten. Det tar seg rett og slett ikke ut å tømme kakefatet eller å slikke dessertbollen.. ;-) Men å ha lyst på mer... Se det er noe helt annet!

Da jeg var yngre trodde jeg at dette var noe jeg ville "vokse av meg" med tiden. Til en viss grad gjorde jeg vel det i sosiale sammenhenger... Men hjemme, bak lukkede dører så har jeg aldri kunnet ha noenting som helst i skapet. Sjokolade, kjeks, godteri... Bare tanken på at jeg hadde det liggende... Det formelig ropte på meg til jeg ga etter for suget og spiste det opp. Resultatet ble at jeg i mange år bare kjøpte inn sånne ting når jeg visste at jeg skulle ha det samme kvelden. Å ha noe på "lur" i tilfelle gjester var umulig.

Spiseforstyrrelse tenker du kanskje? Isåfall er det en medfødt variant. Saken er at jeg alltid har vært sånn. Etter hva jeg har blitt fortalt, kunne jeg knapt gå første gangen jeg ble tatt på fersken i kjøkkenskapet med en pose melis. Siden det har snoking etter sukker i skapene bare fortsatt.

Hvorfor? Ja, si det! Skal skrive mer om dette senere, men jo mer jeg setter meg inn i dette med lavkarbokosthold, desto mer sikker blir jeg på at dette sukkersuget mitt ble forverret av at jeg spiste helt feil da jeg vokste opp. Vi spiste det vi trodde var sundt... Brød i store mengder... Hadde vi bare visst! *sukk*

Nok om det i denne omgang, dette handler jo om dessert!

Nå skulle man kanskje tro at jeg nå skyr alt som minner om sukker som pesten nå som jeg har lagt om kostholdet... Men, utrolig men sant, det trenger jeg faktisk ikke!
Det skjer selvsagt ikke hver dag, og ikke hver uke heller, men av og til er det hyggelig å kunne unne seg noe litt ekstra. Jeg har laget lavkarbo varianter av pannacotta, bringebærgele med krem, ostekake og sjokoladekake. Jeg kan nyyyte min porsjon eller en liten bit med god samvittighet, og det vanvittige suget etter mer er der faktisk ikke lenger...
Og kanskje det mest fantastiske av alt... Jeg har en 85% sjokoladeplate liggende i kjøkkenskapet. Der har den ligget uåpnet i snart to måneder, og der ligger den godt til jeg har noe å bruke den til! :-)

Hva har skjedd? Jeg har ikke noe godt svar, men for meg er det praktisk talt snakk om et mirakel! Jeg gir ihvertfall lchf og et stabilt blodsukker "skylden" :-)

Av mangel på bedre bilder så legger jeg ut et av et tomt kakefat.
 Kan godt si at det er etter at slekten Glupsk har vært på ferde;-)


Har du lyst på dessert med god samvittighet? I så fall kommer det en oppskrift på bringebærgele her:

Like deler Funlight saft med bringebær og vann. (Jeg brukte 2,5 dl av hver)
1 dl kokende vann
6 plater gelatin
Frosne bringebær
1 ts sukrin
3 dl kremfløte
3-4 dråper vaniljessens (eller vaniljestang)

Legg gelantinen i bløt i kaldt vann i ca 10 min
Bland Funlight og vann i en bolle.
Vri vannet godt ut av gelantinen og smelt den i 1 dl kokende vann.
Rør gelantinen ut i saftblandingen.
Ha ønsket menge bringebær i en bolle eller i porsjonsskåler.
(Jeg brukte 4 dessertskåler og hadde en liten håndfull bær i hver)
Strø litt sukrin over bærene (kan godt droppes)
Hell geleblandingen over bærene og sett i kjøleskapet i en 3-4 timer (Eller i fryseren hvis du er utålmodig;-))
Pisk krem tilsatt ønsket mengde vanilje
Server og nyyyt! :-)  

Når det gjelder type Funlight saft så hadde jeg ikke bringebær da jeg laget denne sist. Prøvde med Wild Berries istedet og resultatet ble friskt og godt. :-)  






Hjertelig hilsen
post signature

2 kommentarer:

Ida sa...

Ikke dårlig å ha en sjokolade i 2 måneder uten å ta en bit! Flink du er! :-)

sunnfamilie sa...

Åiii:-) Er det ikke deilig å ikke ha et stort sukkerbehov. Jeg har aldri vært veldig glad i kaker, men smågodt, is, potetgull, lakris og sjokolade har vært godterier jeg har proppet i meg. Når jeg begynnte på lavkarbo hadde jeg store sprekker fordi jeg ikke ble kvitt søtbehovet...så sluttet jeg å drikke pepsi max daglig og søtbehovet ble borte. Nå koser vi oss med lavkarbo desserter i helgene... geleen skal prøves. Takk for tips :-)

Related Posts with Thumbnails