Shoppingfrustrasjoner....

Tanker om klær, størrelser og shopping...

Klær skaper folk, sies det. Da jeg var på mitt aller dårligste så hadde jeg ikke ork eller tiltak til å bry meg. Gjemte meg bort i en diger genser, som helt sikkert fikk meg til å se enda større ut enn jeg var. Alt jeg orket å gjøre med håret var å gre det bakover i en stram hestehale. Antageligvis den mest tenkelig ukledelige frisyre til mitt måneansikt. Klærne og fremtoningen gjorde selvfølgelig ikke tilstanden min noe verre, men bare det at jeg ikke orket å bry meg ga selvtilliten min enda noen skudd for baugen.  Jeg sluttet helt å se meg i speilet hjemme. Gikk lange omveier for å unngå speil i butikker. Skvatt høyt hvis jeg tilfeldigvis kom til å se meg i et likevel. Var det virkelig meg som så SÅ for#&%lig ut??  

Da formen igjen var for oppadgående, kom interessen for klær tilbake. Jeg bryr meg ikke nødvendigvis så mye om mote, men inspirert av Trinny & Susannah så vil jeg gjerne ha klær som passer min fasong.  Blir ikke så rent lite irritert og provosert over at det meste kjedebutikkene fører i store størrelser er diverse varianter av tights og teltlignende overdeler. Det er da ikke slik at alle overvektige har lik kroppsfasong? Litt variasjon må det da gå an å ha.. Vi er jo tross alt en del mennesker som ikke passer inn i størrelse 36-42!

Det ser jo så enkelt ut, når de to ovennevnte damene deler ut sjekker på 2000 pund. (Ja takk!) Og sender ufikse damer til High-Street for å shoppe klær. Ofte med snitt og fasonger jeg sjelden eller aldri har sett i noen butikker i Norge. Jeg lette som en gal en stund, for å finne en omslagstopp. Nå er de moderne, så nå finnes de mange steder, men den gang var det som å lete etter den berømte nålen. Jeg fant til slutt EN. Altfor dyr, og i en gusje-farge som fikk meg til å se (enda) syk (ere) ut.  Jeg kjøpte den, men har aldri brukt den. Nå skal Fretex få gleden av å overta den.

Sikkert noen som kler gusj, bare ikke meg.

Joda, det finnes alternativer. Det har dukket opp flere gode på nettet, men da får man til gjengjeld også alt styret med å sende i retur. Har du innholdsrik lommebok (ikke bare gamle kvitteringer;-)) så finnes det også alternativer. Særlig hvis du bor i Oslo. Men jo lenger du beveger deg oppover i størrelsene, desto dårligere blir utvalget...

Men hva når man så ikke lenger behøver å handle i avdelingen for store størrelser … Da burde jo alt være bare fryd og gammen, eller..?! Etter en forsøksvis shoppingrunde i dag er jeg fremdeles frustrert.  Jeg finner fremdeles svært lite klær med fasong som T&S ville godkjent til min kropp. Bukse med glidelås i siden for eksempel? Finnes ikke. Jeg ga opp buksen og plukket med meg en god del på min vei inn i det forhatte prøverommet… Der dukket det opp nye problemer! Hva er egentlig greia med at størrelsene varierer så til de grader fra butikk til butikk? I èn butikk sklir jeg glatt inn i M, mens i neste butikk må jeg ha XXL (minst!!)

Nå gir jeg jo egentlig beng i hvilken størrelse det er, så lenge plagget sitter som det skal, men gud bedre for en treningsøkt det var å fly ut og inn av prøverom for å finne større eller mindre størrelser!   

    

Hahaha, negativiteten lenge leve! Det skinner sikkert igjennom her at jeg i bunn og grunn ikke er så fryktelig glad i å shoppe… ;-) Jeg skulle bare ønske at :

1.       De som kjøper inn klær i store størrelser blir litt flinkere til å tenke variasjon, ikke bare STOR.

2.       Det kunne finnes noe mer samsvar i størrelsene fra butikk til butikk. Er jeg en XXL så aksepterer jeg det, men da kan jeg vel være det både hos Vero Moda og på Vivikes?  

Det var dagens lille hjertesukk! Kom gjerne med innspill.. Liker du å shoppe, og synes du det er enkelt å finne klær som passer? 






Hjertelig hilsen