Rykk tilbake til start...

Det har blitt lenge siden forrige innlegg.

For å gjøre en laaang historie kort; jeg møtte den berømte veggen (igjen)

Full av pågangsmot (og overmot) gapte jeg over alt for mye på en gang da jeg var tilbake etter ferien, og kroppen min skjønte antageligvis ikke bæret av hva jeg holdt på med...

Etter over to uker med nok søvn, mosjon hver dag, riktig mat og 0 stress, så var det ikke noe sjakktrekk å gyve løs på bunkene på jobb med dødsforakt. Overtid, overtid, overtid, lite søvn og for lite mat.

Blodsukkeret mitt føk i været, og kroppen min gikk rett og slett til streik.

På den positive siden kan jeg si at jeg har fortsatt å holde meg til lavkarbo. Uansett hvor slapp, trøtt og dårlig jeg har vært, så har det ikke fristet å falle tilbake til gammelt høykarbo-kosthold. Jeg har riktignok trappet litt opp på karbohydratene, men det er i form av nøtter og mere grønnsaker - ikke som brød, pasta og godis.

Nå tar jeg en dag av gangen. Tilfører kroppen viktig næring og energi, og prøver å få nok søvn igjen. Det har vært litt tungt å måtte erkjenne at jeg nok dessverre ikke blir medisinfri i overskuelig fremtid. Og at jeg til tross for veldig gode resultater på lavkarbokosthold dessverre ikke kan helt hoppe bukk over at jeg har et par diagnoser som jeg antageligvis aldri kommer til å bli helt frisk av. Mye bedre, men ikke frisk.    

Nå har jeg på tro og ære lovet min kjære fastlege, at når kroppen er litt mere ovenpå... Da SKAL jeg begynne å trene... *sukk* Lovet er lovet, så da er det vel ingen vei utenom.;-)

Nå skal jeg imidlertid ikke trene, men lage muffins. Kommer tilbake med resultatet hvis det blir sånn noenlunde vellykket... ;-)



Hjertelig hilsen