2. okt. 2010

Om å steke i sitt eget fett...

Formen er ikke på topp i dag så jeg surfer nettet uten noe særlig mål og mening. Havner tilfeldigvis innom en av disse sidene som refererer til en eller annen forskningsrapport hvor lavkarbo ikke kommer særlig heldig ut.

Jeg glemte dessverre å ta vare på lenken der jeg fant rapporten, men det er da heller ikke poenget. Jeg følger kostholdsdebatten som pågår med stor interesse, men overlater til bedre kvalifiserte stemmer enn meg å dissekere alle disse mer eller mindre seriøse diskusjonene, forskningen og synsingen vi forsøksvis får tredd nedover hodet.

Men lar jeg meg påvirke? Det var akkurat det som fikk ristet meg ut av hjernetåken et øyeblikk. Jeg leste om at sjansen for å dø av hjertesykdom var prosentvis så og så mye høyere på et lavkarbokosthold enn det motsatte. (Grov forenkling selvsagt.) Kreft var også nevnt.  I brøkdelen av et sekund tenkte jeg "Oj!"

Det er noe med ord som kreft og hjertesykdom som setter en støkk i meg. De er på sett og vis så endelige. Ikke nødvendigvis en dødsdom, men varsler om en lang og beintøff kamp.

Jeg får summet meg. Blir småforbannet over at jeg faktisk har latt dette gå inn på meg.
Det er ikke slik å forstå at jeg vanligvis får hetta bare jeg leser ordet kreft, men det var noe med måten det var lagt frem på (og sikkert også dagsformen min) som fikk meg til å reagere. Fikk inderlig lyst til å sende en spydig mail til bloggeren som har lagt ut denne rapporten i en triumferende "hva var det jeg sa??" kontekst.

Istedenfor å sende en provosert mail, lager jeg en aldri så liten mental huskelapp til meg selv for fremtiden...

Når jeg leser slike rapporter (eller annen skremselspropaganda) skal jeg alltid huske på å tenke min egen situasjon inn i sammenhengen.
Med det mener jeg: Er det virkelig sannsynlig at jeg har større sjanse for å dø av for eksempel hjertesykdom nå, enn da jeg veide 120 kg? Kolesterolet var skyhøyt. Triglyseridene sprengte skalaen og energinivået mitt var lik 0 (Bare for å nevne noe.)
Etter fire måneder på lavkarbo er jeg tilnærmet normalvektig, de skyhøye verdiene er på god vei nedover - og jeg har så smått begynt å merke at jeg har fått energi til å kunne være i mere aktivitet...

Hva tror du?    

Jeg vet ikke, men velger så definitivt å fortsette å leve med den livskvaliteten jeg føler at jeg har nå. :-)
De som mener at de sitter med en bedre fasit, får bare holde seg fast i troen på at valget mitt betyr at jeg kommer til å steke i mitt eget fett. Dem om det! 

    


post signature

2 kommentarer:

Anonym sa...

Bra innlegg! Jeg har på følelsen av at de som dømmer lavkarbo tror vi går å gnager på kjøtt hele tiden... men jeg synes det er værre med tanke på kreft å spise høykarbo og all den ferdigmaten som mange spiser. Vår familie spiser mye mer grønnsaker og hjemmelaget mat nå enn vi gjorde før. Jeg har blitt helt skremt av alle tilsettningsstoffene vi har fått i oss og er så glad jeg lærte om lavkarbo :-)

LilleMa sa...

Som kjent lever vi jo på koteletter, bacon og pølse. Det virker ihvertfall som om det er det mange tror *ler oppgitt*
Jeg klarer bare ikke å se hva som er så galt med et kosthold med masse grønnsaker, og mat som er tilberedt fra grunnen av. Mange myter og vrangforestillinger der ute som må avlives dessverre.

Related Posts with Thumbnails